15.03.2009. Tema: Klasseledelse

Denne dagen skulle vi ha om klasseledelse og det det innebærer. Vi fikk besøk av to eksterne lærere, som skulle fortelle oss om deres erfaringer rundt dette temaet. Studieleder Odd Eriksen åpnet dagen med å fortelle om hva man burde tenke på for å være en best mulig lærer. Det jeg mener var viktigst er at man alltid må tenke på personlige faktorer, relasjonene mellom deg og elevene og planleggingen og refleksjonen over din egen undervisning. Med personlige faktorer mener jeg din egen autorietet, hvordan du oppfører deg som lærer, dine grenser og lignende.

Det Odd påpekte er at det er viktig å ha fokus på innholdet i skolen. Innholdet i undervisningen og skolehverdagen, er viktigere for elevene enn hva metoder, læringsstiler og undervisningsopplegg er. Det som menes er at man må ha hovedfokuset på elevene og hva de vil trives best med, og heller tenke metoder og læringsstiler i 2.rekke.

Tomas Hafstad og Hege Machulla sto for hoveddelen av dagens forelesning. De hadde  5 punkter som de mente var viktig å tenke på. Forelesningen deres gikk ut på å snakke rundt disse punktene og vise oss eksempler(filmer) som forklarte litt hva man bør og ikke bør gjøre.

Helt i starten begynte de med å fortelle hva de mener er god klasseledelse.

• Klasselederen har ansvaret for klassen den enkelte timen.
• Væremåte. Det man gjør, skal gjøres på en måte som viser at man er sjefen i klasserommet.
• Klasseledelse er situasjonsbetinget. Man kan ikke bare tre inn i et klasserom og tro at man kan lede med sin stil. Man må se an klassen, og måten man leder på bør vurderes i forhold til elevens, modenhet, spredning og atferd.

De fem punktene de snakket om var:

1. Vær en tydelig leder
2. Vær forberedt
3. Forutsigbarhet
4. Et nært hjem-skole samarbeid
5. Voksen – koordinering

Det jeg mener er viktigst er forutsigbarheten og samarbeidet med hjemmet.

Forutsigbarheten er meget viktig for mange elever. Det at de vet hva de kommer til, gjør at de kan føle seg trygge, og fokus blir lagt på læringen. Spesielt for svakere elever er forutsigbarhet meget viktig. Hvis man plutselig gjør ting annerledes en dag, vil de elevene som er svake, med stor sannsynlighet trekke seg tilbake.

Det er meget viktig med et godt samarbeid med hjemmet. Det er stor hjelp i å bruke hjemmet som ressurs. Foreldrene vil selvfølgelig at barna sine skal lykkes, og derfor er de aller fleste foreldre med å hjelpe.

Hans Petter avslutter dagen med å fortelle om mye av det samme som Odd snakket om. Hans Petter knyttet inn “Den didaktiske praksistrekant”, og hva som definerer profesjonen læreryrket.

Hvis man ser på hva den didaktiske praksistrekant:

P1:  Undervisningen her og nå

P2: Planlegging,  etterarbeid  av undervisningen, relatert til gjeldene planer

P3: Se på utdanningen med et metaperspektiv. Refleksjoner og evaluering av egen undervisning, skolens planer og formål

Skal man bli en dyktig lærer som leder en klasse på en god måte, må man ha fokus på dette. Hvis man har evnen til å reflektere over egen undervisning og kanskje utvikle sin egen oppfatning av ting i samsvar med elevene, vil man skape et godt læringssmiljø. Det er viktig å tenke på at, selvom du er lærer, så er det ikke sikkert at din måte er rett.

————————————————-

Det jeg likte spesielt godt denne dagen var de filmene vi fikk se. Det var filmer som pekte på relevante situasjoner i lærerhverdagen. Vi fikk se en gymtime der det vist hvordan man ikke skal gjøre ting, og i etterkant diskuterte vi sammen. Det var svært lærerikt og jeg tror alle fikk mye ut av det. Vi kom fram til eksempler fra egen praksis, som kunne knyttes opp mot filmene, og da fikk vi på en måte sett situasjonene fra “vår” side også. Det mener jeg er viktig! Det å erfare noe selv, gjør at man lærer.

Dagen i dag var svært nyttig og jeg vil som sagt trekke frem filmene som det mest positive. De satte igang diskusjoner i klassen og de bringte frem mye relevant, som foreleserne kunne komme med sine innspill rundt.

25.03.2009. Tema: Atferdsvansker i den inkluderende skolen

Problemstilling for dagens tema er:

Hvordan kan man forebygge atferdsvansker?

Aller først vil jeg skrive litt om hva jeg mener kan være tegn på atferdsvansker. Det kan være sosiale vansker og læremessige vansker. Noen elever er ”glade i livet” og har det bra utenom skolen, men med en gang de setter føttene sine innenfor dørene på skolen blir de passive og negative. Det er disse elevene som ofte slår seg vrange i klasserommet.

Andre typer på atferdsvansker kan være at noen for eksempel ikke har de sosiale ”antennene” som normale barn har. De vil kanskje ha det bedre på skolen enn på fritiden, og bruker skolen som en arena hvor de kan være trygge. De søker kontakt med lærere og blir ofte gående alene.(Baseres på samtale med praksislærere)

Hva legger jeg i begrepet atferdsvansker?

Atferdsvansker er for meg noe som gjør at elevene oppfører seg på måter som ikke er akseptable. Det kan være utagerende oppførsel, grovt språkbruk eller voldsbruk.

Hvis du har en elev i klassen som nekter å høre på hva du sier og alltid oppfører seg upassende, vil du kanskje tro at denne eleven har noen form for atferdsvansker. Men det er ikke sikkert at det kan stilles noen diagnose, selv om eleven oppfører seg uakseptabelt. I dag har det dessverre blitt slik at man stiller en diagnose på elever uten at man egentlig vet om historien til eleven. Det kan være andre grunner til oppførselen enn at det bør stilles en diagnose. Det kan være vonde minner fra oppveksten, vold i hjemmet, mishandling, overgrep og mer. Er det riktig å sette en diagnose, uten at man har gjort en grundig undersøkelse av hvordan eleven har det utenfor skolen også? Nei, er definitivt svaret.

Dessverre, som jeg skriver ovenfor, er dette blitt et problem. Man setter for ofte diagnoser som f.eks AD/HD, også viser det seg senere at barnet ikke hadde AD/HD allikevel. Det kan for eksempel ha vært problemer i hjemmet som har vært årsaken til oppførselen.

Atferdsvansker forbindes ofte med AD/HD. Det er et syndrom som gjør at barn, også voksne, sliter med konsentrasjonsvansker, impulsivitet, oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet. Elever med denne diagnosen klarer sjelden å sitte stille i lang tid, og de vil få problemer med å følge med i vanlige timer.

Andre syndrom/sykdommer som kan være årsak til atferdsvansker er Tourettes syndrom. Dette er et syndrom som gjør at man, spesielt under stress, kan få anfall i form av plutselige verbale utbrudd eller ukontrollerbare kroppsbevegelser.

Kai Robert Johansen, som er utdannet sosialpedagog hadde forelesning for studentene 25.03.09, og han hadde masse interessant å komme med. Noe av det han påpekte som var viktigst, er at vi må huske på at ikke alle med atferdsvansker er ”pøbler”. Ikke alle har en utagerende oppførsel. Som jeg nevnte innledningsvis, så sier også Johansen det samme; at det også finnes elever med atferdsvansker som ikke syntes så godt. Det må vi som lærere huske på!

Johansen hadde snakket om forutsigbarhet i forelesningen sin. Med forutsigbarhet mener han at elevene må ha noe fast å forholde seg til. De elevene som sliter med atferdsvansker har kanskje ikke like godt av den nye arbeidsformen som er i ferd med å utvikle seg rundt på skolene. Nemlig at elevene selv kan få velge hvordan de vil arbeide og lignende. De elevene som sliter på skolen vil ha behov for og ”vite hva de kommer til”. Hvis arbeidsformen plutselig blir endret, vil de bli passive og ikke helt vite hvor de skal gjøre av seg. Det kan igjen føre til dårlig oppførsel.

Forutsigbarhet kan forhindre dårlig oppførsel, ved at det blir dannet trygge rammer og god orden. Hvis elevene føler seg utrygge på skolen, kan rammer og orden føre til at de kanskje vil få det bedre.

Det er mange forskjellige metoder vi lærere kan ta i bruk. Metoder er noe vi som lærere kommer til å bruke mye, og innenfor atferdsvansker er det også en del vi kan se på. Dette med faste rammer og forutsigbarhet er en av dem. Man kan lage forskjellige regler. Det kan gjøres sammen med foreldrene og elevene. Man kan lage ulike regelplakater slik at elevene har noe konkret å forholde seg til.

I begynnelse av året kan det også hjelpe å dra på tur med elevene. På turer kan man få sett helt andre sider av elevene, og de får sett andre sider av deg. Det kan være til god hjelp. Man får bygd bedre relasjoner til elevene, noe man kan dra nytte av senere. Det er ikke bare du som lærer som kan få dratt nytte av det, men også elevene!

Annet, er at det er utrolig viktig å gi tilbakemeldinger til elevene. Til elever med atferdsvansker er det kanskje ekstra viktig å gi tilbakemeldinger på det positive. Dette kan gjøres både til eleven selv og til foreldrene. Innerst inne forventer kanskje de barna med atferdsvansker å få negative tilbakemeldinger, siden de kanskje vet at de er annerledes. Hvis du som lærer begynner å påpeke ting som er positivt, kan det virke positivt på eleven. Kanskje eleven setter pris på positiviteten, og glemmer det negative? Det er jo ikke ukjent for folk at positivitet øker trivselen.

Det som er hovedutfordringen til skolene rundt om i landet er at vi må gjøre skolen mest mulig inkluderende for alle typer elever. Det er absolutt en enorm utfordring og det er vanskelig å finne ut av hvilke elever som trenger det mest. Det er ingenting som tilsier at de elevene som sliter skal få mer oppmerksomhet enn andre elever. De elevene som klarer seg godt på skolen og ellers, må få utfordringer de kan strekke seg etter. Hvis vi glemmer dem, vil de ikke få utbytte av kunnskapene sine. Hvis vi glemmer de svake, vil de falle gjennom og ikke bli noe som helst.

Altså, det er mange utfordringer rundt dette. Det viktigste er at vi lærere bedrer samspillet mellom elevene, og mellom elev – lærer. Johansen snakket om teamjobbing. Hvordan kan vi voksne mot voksne, og elev mot elev gjøre hverandre bedre? Det er viktig støtte hverandre, både på godt og vondt.

I dag er det opprettet flere steder der elever med atferdsvansker kan være. Her får de undervisning samt sosialt samvær sammen med andre barn som har de samme problemene. Blant annet har Kråkerøy Ungdomsskole innledet et samarbeid med en spesialskole kalt ”Pynten”. Det er en liten plass ytterst på Kråkerøy, der vanskeligstilte elever får være. Det er ikke mye undervisning der, men de får utviklet seg sosialt og er sammen med mennesker som er vant til å jobbe med slike barn. Dette er et flott tiltak!

Kai Robert Johansen har også utviklet sin egen pedagogikk som han bruker i hverdagen. Dette kalles ROSE-pedagogikk.

R – Ros

O – Omsorg

S – Sosial

E – Empati

Denne pedagogikken bruker han i arbeid med barn som har atferdsvansker. Man må huske på å rose elevene. Sett fokus på det positive. Man må ha en omsorg for barna, slik at de føler seg trygge i ditt nærvær. Jobb med det sosiale slik at elevene får utviklet seg selv. Både når det kommer til respekt for seg selv, og for andre. Empati er det siste punktet, og man må vise medfølelse og forståelse for elevene. Har de det vanskelig så kan man prøve å snakke med dem. Vis at du er der for dem. Ha fokus på gjensidig respekt.

Helt tilslutt vil jeg knytte avslutningen opp mot problemstillingen. Hvordan kan man forbebygge atferdsvansker?

Det er ikke noe enkelt svar på dette. De elevene som faktisk har AD/HD, eller andre syndromer/sykdommer kan man ikke gjøre så mye med. Annet enn selvfølgelig å behandle de godt. Men de elevene som ikke har noen diagnose, kan man ved å bruke det Kai Robert Johansen har snakket om, hjelpe til å få det bedre. Som lærer må man ha fokus på gjensidig respekt og forståelse for hver enkelt elev. Bruk ROSE-pedagogikken som en mal. Den beskriver mye!

18.03.09. Tema: Den flerkulturelle skolen 2. Utfordringer og ressurs

Denne dagen hadde vi følgende punkter på agendaen:

• Innlemmingsstrategier
• Foreldresamarbeid
• Mangfold som ressurs

Jeg skal i dette innlegget fortelle om hva som menes med disse tre punktene. Men til å begynne med skriver jeg en liten historie som Kari også startet dagen med.

Det var en 17 år gammel gutt, ved navn Mohammed, som kom til Norge som asylsøker. Faren til Mohammed var borte og moren var hjemme der de kom fra. Han var kommet til Norge sammen med andre familiemedlemmer. Han savnet moren sin. To år levde Mohammed i Norge før moren, to brødre og en søster kom etter. Da moren kom til Norge fungerte han som tolk, lærer og guide for henne. Hun kunne ingenting om det nye landet, så han måtte hjelpe henne til å forstå. Både språket og kulturen.

 

Mohammed var mye sammen med brødrene sine og måten de skulle klare seg best mulig på var å være ”tøffe”. Ved å være tøffe taklet de frykten og redselen for det nye landet. Skolegangen gikk ikke veldig bra for Mohammed og han orket ikke tanken på videregående. Han følte seg etter hvert veldig utenfor i samfunnet vårt.

 

Dette var en fin historie som jeg mener gir oss et annet perspektiv på integrering. Det er viktig å belyse et emne som dette fra andre sider enn vår egen, for det kan hjelpe på forståelsen av minoritetenes problemer.

 

Nå går jeg over til punktene øverst i innlegget. Hva er det som ligger i begrepet innlemmingsstrategier? En strategi er en plan for hvordan man har tenkt til å utføre noe og en innlemmingsstrategi er da en plan for hvordan man på best mulig måte skal få innlemmet mennesker i samfunnet. For oss lærere er det svært viktig å tenke på hvordan man innlemmer en klasse. Hvordan skal elevene bli kjent med hverandre og hvordan skal man skape et godt klassemiljø?

 

Det jeg mener er mest vesentlig i slike situasjoner er at man sidestiller religion og setter samspillet og vennskapet i fokus. På en slik måte vil minoritetselever lettere bli integrert i klassen og miljøet rundt. Det som også er viktig er at vi ikke bare tenker på minorietetene som noe vi kan forandre på, men at vi også har fokus på majoriteten. Er det noe ved majoriteten vi kan forandre på? Hvordan skal vi best mulig møte hverandres interesser? Svaret er ikke at minoritetene må følge VÅRE regler, men at vi også må ta hensyn til dem. Vi må prøve å skape en dialog som baserer seg på gjensidig respekt, der alle kan komme med sine meninger. Slik vil vi få resultater mener jeg.

 

Foreldresamarbeid er viktig for oss lærere, foreldrene og elever. Ved å skape et samarbeid med foreldrene vil elevene helt klart få best forutsetninger for læring. Men hvordan skal man skape et godt foreledresamarbeid? Er det noen spesielle hensyn man må ta? Berlinger har kommet med en teori som beskriver mange av de problemene lærerne opplever idag. Teorien er delt opp i tre deler av samarbeid:

 

• Mangelteori (De ansatte er frustrete over foreldrenes mangler)
• Kontekstteori (De ansatte ser på foreldrene som en ressurs. Kanskje foreldrene kan kjøre? Lage kaker etc.)
• Samspillsteori (Reelt samarbeid. Foreldre lærer av lærer og vica verza. Dette er best for barnet)

Den siste teorien er den som er den beste for barnet og som skaper gode læringsforutsetninger. Foreldrene hører på læreren og læreren hører på foreldrene. Man lærer å kjenne hverandre og ut fra det vil man kunne gi barnet gode muligheter for læring.

 

Det siste punktet for dagen med å se mangfoldet som ressurs er også meget viktig!  Istedet for å se på mangfoldet som et problem, kan man som lærer bruke mangfoldet i ulike settinger i skolen. Man kan lære om hverandre religion og kultur. 

 

Vi som lærere kan gjøre mange forskjellige grep for å fremme aksepten og minske fremmedfølelsen blant elevene. Vi kan for eksempel innrede klasserommet med forskjellige ting fra ulike religioner og kulturer. Elevene vil få en følelse av at omgivelsene rundt forstår deres bakgrunn og dermed vil de trives!

 

Gjennom dette, lærer elevene seg å være tolerante overfor hverandre uavhengig av religion og det at de vil vokse opp med et fokus på fellesskap vil gjøre godt for samfunnet vårt i fremtiden. Hver dag møter vi utfordringer som dreier seg om minoriteter. Det at elevene får en dypere forståelse både for majoriteten i landet og minoritetene, kan bidra til at vi i fremtiden vil få se løsninger og ikke problemer.

—————————————————————————–

Det jeg likte spesielt idag var innledningen til Kari, der hun fortalte om Mohammed som kom til Norge som asylsøker. Det var en interessant historie som gav meg mer lyst til å lære om temaet. Jeg tenkte med en gang på hva som kunne vært gjort for å hjelpe Mohammed og familien hans. Med denne historien i bakhodet fikk jeg godt utbytte av undervisningen idag.

Filmen som ble vist var også til stor inspirasjon. Dette var riktignok en “mønsterfamilie”, men alikevel, det var spennende å se hvordan enkelte minoritetsfamilier har det hjemme. En slik dag gjør at fordommene eller skepsisen blir undergravd og et nytt syn på minoriteter blir dannet. Ihvertfall for min del.

 

Se løsninger istedet for problemer, da kommer man mye lenger! 

11.03.09. Tema: Den flerkulturelle skolen

Denne dagen skulle vi ha forelesning om ”Den flerkulturelle skolen”. Det var Kari Spernes som var dagens foreleser. Hun startet med å fortelle om noen grunnleggende begreper som er viktige for den flerkulturelle verden vi lever i i dag.

• Migrasjon
• Kulturforståelse
• Identitet og sosialisering

 

Fokus fra lærerne bør være et ”ressursfokus” og ikke et ”problemfokus”, sier Kari.

 

Dette er jeg helt enig i. Skal vi få en flerkulturell klasse til å fungere sammen, bør læreren ha et fokus som baserer seg på løsninger og ressurser og ikke problemer eller negative utfordringer. En slik innstilling vil uten tvil smitte over på elevene, og det vil bidra til både et positivt klassemiljø og en bedre integrering av innvandrerne.

 

En definisjon på en flerkulturell barnehage/skole er, ” En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og det språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs.

 

Dette underbygger det jeg skrev ovenfor og det er viktig for alle skoler.

 

For at man skal kunne snakke om og diskutere rundt dette temaet må man ha gode kunnskaper om sentrale begreper. Et viktig begrep er ordet flerkulturell. Hva betyr ordet flerkulturell? Hva vil det si å være flerkulturell?

 

Flerkulturelle – monokulturelle

Det er vanskelig å bruke slike begreper? Prøv å stille deg selv følgende spørsmål: ”Er jeg flerkulturell, eller monokulturell?”  Hva definerer egentlig disse to begrepene?

Man må også tenke på hvilke sammenligninger man bruker i klasserommet? Kan man sammenligne en muslim med en nordmann? Nei, for en nordmann kan jo også være muslim. Det er ofte lett for oss å sette muslimer opp mot nordmenn. Men det man må gjøre er å sette muslimer opp mot kristne(hvis man da absolutt trenger å sammenligne)

 

Dette handler om bevisstgjøring. Både blant lærere og elever. Hvem er norske? Hva vil det si å være norsk? Hva vil det si å være kristen, muslim eller jøde?  Dette er viktige spørsmål man bør snakke om. Ikke bare på læreværelset, men også i klasserommet.

 

Man må alltid huske på at i et klasserom er alle et VI!

 

Videre går Kari inn på å snakke om hvorfor mennesker innvandrer til Norge. Skal man ut i skolen og undervise for elever fra forskjellige verdenshjørner, er det viktig å vite litt om hvorfor de er her. Er barna her på grunn av krig? Er de her fordi foreldrene jobber?

 

Vi ser på en del punkter som beskriver hva innvandrerne søker når de kommer hit:

 

• Arbeidssøkende
• Utdanning
• Gjenforening
• Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig.( Disse møter man oftest flest av i klasserommet. Dette kalles asylsøkere og flyktninger. Norge skal ta inn minst 1000 slike per år)

Kari ber oss se for oss i følgende situasjon:

Man kommer til et helt nytt sted hvor man ikke kjenner noen. Hva vil du som innvandrer, slite med? Man er ikke kjent med normer og regler dit man kommer, og det kan føre til store problemer. Siden man mest sannsynlig ikke kan språket, vil man slite med å kommunisere med andre mennesker, noe som er viktig for det sosiale og trivselen. Det er mange positive sider ved å være flyktning også, men de har ikke like stor positiv verdi, som de negative har negativ verdi. Altså, de negative sidene tar ofte bort fokus fra det positive.

 

Tenk litt på dette når man får innvandrere/flyktninger i klassen. Tenk litt på hva de har gått igjennom og hvordan de har hatt det før. Kanskje det er grunn til at de oppfører seg på måten de gjør(både positivt – søker trygghet og negativt – voldelig, aggressiv).

 

Kari Spernes går etter dette inn på kultur. Hun ber oss sitte sammen to og to og diskutere hva vi mener er kultur. Vi snakket om hva som kjennetegner norsk kultur og hva som kjennetegner afrikansk kultur. Vi kom fram til mange interessante spørsmål som vi snakket en del om og her er et par spørsmål som satte mine tanker i spinn:

 

 Er det én spesifikk kultur her i Norge?

 Hvis du som lærer får en muslimsk elev i klassen. Er det da gitt at den eleven spiser halal-kjøtt og ber 5 ganger om dagen?

 

Definisjon på kultur:

”Ytre kjennetegn(kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.”

 

To andre aspekter som er viktig i den flerkulturelle skolen er identitet og språk. Først skal jeg ta for meg identitet.

 

Hva er identitet? Hva er det som gjør at du er nettopp du? Det er mange faktorer som spiller inn på sin egen identitet. Jeg mener at de menneskene du har omgått gjennom livet, har hatt den største innvirkningen på identiteten din. Med det begrunner jeg at man tilbringer store deler av livet i samsvar med andre mennesker. Da vil man få sett sider av seg selv og andre som man liker eller ikke liker. Man vil ha personer man ser opp til, og personer man ikke syntes noe om. Menneskene rundt deg gjør at du stadig forandrer deg.

 

Språket er også noe som former identiteten din. Gjennom kommunikasjon med andre mennesker kan man utvide sine sosiale kretser, tilegne seg kunnskap og få utdannelse. I språksosialiseringen har vi å gjøre med to forskjellige kulturer. Vi har den barnesentrerte kommunikasjonskulturen og den situasjonssentrerte kommunikasjonskulturen. 

 

Den situasjonssentrerte er den kulturen innvandrerne i stor grad er vokst opp med. Ting som kjennetegner den situasjonssentrerte kulturen er:

 

• Man tilpasser ikke språket etter barnet. Man snakker til barnet slik man snakker til alle andre.
• Liten eller ingen tilgang til bøker før skolealder. Skrevne tekster er beregnet på voksne. Disse tekstene er ofte religiøse.
• Ingen trening på kontekstuavhengig språkbruk.

 

I den barnesentrerte kulturen har vi følgende motsetninger til den situasjonspregede:

 

Her tilpasser man språket til barnet

Man starter ganske tidlig med boka. Man har kontakt med skrevet materiale allerede fra spedbarnsalderen av.

Barna trenes i kontekstuavhengig språkbruk.

 

Etter at Kari har fortalt oss om identitet og språk, forteller hun oss om en undersøkelse om språkkulturer og viser oss et utdrag derfra. Etter dette var dagen over.

 

”Barn begynner å snakke samtidig i begge kommunikasjonskulturene. Barna blir like kompetente språkbrukere. De forskjellige språkbrukerne bruker språket sitt godt, der de er fra.

MEN, det er de barna som kommer fra den barnesentrerte kulturen som har best forutsetninger til å klare seg i barnehagen og i skolen. De har allerede snakket mye kontekstuavhengig, diskutert, stilt spørsmål og lignende. Dette vil man møte mye av i barnehagen og skolen. ”

 

(Undersøkelse om språkkulturer)

——————————————————————————

Det jeg syntes var interessant idag var å høre om de to forskjellige språkkulturene. Kari hadde en interessant vinkling på det, og hun kom med mange gode eksempler. Annet jeg lærte godt av var å diskutere med medstudenter. Vi hadde flere diskusjoner om hva vi mener er kultur og identitet. Dette satt igang mange tanker og vi fikk nye synspunkter på ting. Spennende!

25.02.2009 Tema: Dysleksi i et inkluderingsperspektiv

• Dysleksi er et dynamisk handikap
• Viktigheten er å reagere i tide 

I dag kom Espen Schønfeldt på besøk for å snakke om dysleksi. Espen har selv dysleksi og han kommer i dag fra Dysleksiforbundet. Han startet opp dagen ved å fortelle litt om seg selv og sin historie. Han forteller blant annet at på skolen han gikk så hadde lærerne lagt andre planer for ham, enn det han selv drømte om. Espen ville bli elektriker, men det hadde altså ikke lærerne vurdert. Espen fikk ikke gjøre det han selv ville og det førte etter hvert til at Espen begynte å jobbe istedet.

 

Espen forteller videre om en del fakta rundt dysleksi. Her kommer det en del stikkord og fakta rundt temaet dysleksi. Både om hva som kjennetegner en dyslektiker og hva som skal til for at en dyslektiker skal lykkes.

 

Dysleksi er tre ting:

• Svikt i det fonologiske system
• Dynamisk handikap
• Ingen sammenheng mellom intelligens og dysleksi

Hva kjennetegner en dyslektiker som lykkes?

• Høy innsats skaper motivasjon. Det betyr at hvis man selv er klar for en innsats, så vil man få positive resultater etterhvert.
• Høy motivasjon skaper også innsats
• Motivasjon = drøm * tro
• Innsats = forutsetninger * tid * metode

Espen forteller om skolens kunnskap og stilling til dysleksi. Det er veldig mange skoler og lærere som har misoppfatninger rundt dette viktige temaet. Dysleksi handler for mange elever om å lære på en annen måte. Det er ikke slik at eleven er dum, slik desverre mange tror. Det er dysleksien som gjør at de ikke lærer. Hvis skolene hadde hatt bedre kunnskaper rundt dysleksi, ville dette hjulpet mange flere barn enn det det blir idag.

 

Rundt deg jeg beskriver ovenfor, viser Espen oss en fin sammenligning mellom lærere og leger. Hva kan læreren lære av legens måte å tenke på i forhold til diagnostisering og behandling av dysleksi? Hvordan tenker og handler en god lege? Espen lar oss diskutere litt rundt disse to spørsmålene, og deretter lar han oss svare i plenum. Vi kommer fram til en del gode svar, som at for eksempel legen vet at det er et problem han skal løse, og at han derfor gjør alt for å løse det. Hvis det blir funnet et problem, og legen ikke klarer å løse det selv, så sender han pasienten videre til spesialister. Det er noe vi som lærere bør tenke på også. Hvis vi kommer over et problem i skolehverdagen vi selv ikke er i stand til å klare, bør vi kontakte andre som kan hjelpe.

 

Espen forteller selv om hva han syntes er viktige elementer rundt disse spørsmålene:

Han mener lærerne bør ha samme ”alarm” som legene. Det betyr at de skal tenke at hver 20.elev har dysleksi, og at man alltid må ha i tankene at noen kan ha lesevansker. Man må finne en metode for å løse problemene. Hvordan skal man løse disse problemene? Er det å tilkalle ekstern hjelp riktig? Er spesialundervisning svaret? Det er mange spørsmål og mulige svar rundt dette temaet, og det er få svar som er dårligere eller mindre riktige enn andre. En ting Schønfeldt er fast bestemt på, er følgende:

 

Tidlig og riktig innsats er viktig

•  Jo tidligere man setter inn tiltak, jo lettere å hjelpe.
• Riktig innsats i første eller andre klasse gir 80 % sannsynlighet for å opparbeide normale leseferdigheter.
• Riktig innsats i 3.klasse er det 50 % sannsynlighet for å opparbeide normale leseferdigheter
• Riktige innsats i 5.klasse eller senere gir 10-15 % sannsynlighet for å utvikle normal leseferdighet.
• I Finland er det tidlig innsats. I Norge er det senere innsats. (Dette ser vi på PISA)

Han runder av denne delen av forelesningen ved å si at god lese- og skriveopplæring er en forutsetning for all annen læring og en forutsetning for å kunne fungere godt i informasjonssamfunnet. Hva skulle man gjort i dagens samfunn dersom man ikke kunne lese eller skrive? Alt vi gjør idag, har enten med lesing eller skriving å gjøre. Det er sikkert en del som tror man klarer seg uten, men hvis man skal ta en del i samfunnet og bidra på en eller annen måte som gagner andre, må man ha lese – og skriveferdighetene i orden.

Espen går etter dette inn på motivasjon, og hva elevenes drømmer betyr. Igjen lar Espen oss diskutere. Han spør oss hva motivasjon er, og hva grunnen er til at de skoleflinke elevene er mer motiverte enn de svake.

Det vi kommer fram til er at motivasjon er lyst til å lære. Det kan både være indre og ytre motivasjon. Motivasjon = tro * drøm

Hva grunnen er til at de skoleflinke er mer motiverte enn de svake? Svaret på dette spørsmålet sa seg egentlig selv, da det å få gode resultater ofte er synonymt med motivasjon. Et annet meget godt eksempel er også at de skoleflinke får motivasjon ved å se framtiden sin. De som er flinke bruker ikke like mye tid på å tenke på det de gjør der og da, men de klarer også å se litt framover i livet. Svake elever, har ofte stort fokus på skole, og har ikke de samme forutsetningene for å kunne tenke framover i tid.

Hva vil det å se elevenes drømmer bety? Det er mange elever som har drømmer om hva de skal gjøre senere i livet. Det at vi som lærere da kan høre om disse drømmene og snakke med elevene om det, er viktig. Vi kan da rettlede elevene inn på hvilke fag de bør jobbe med, og hvilken vei de bør velge videre. Ofte har elever også litt vel ambisiøse drømmer, som for eksempel å bli fotballproff. Det at vi da får vite om disse drømmene kan gjøre at vi får elevene til å tenke på noe ”realistisk” i stedet for at de skal drømme seg bort på noe som kanskje er uoppnåelig. Nå sier jeg ikke at det er feil å ha ambisiøse drømmer, men noen er mer realistiske enn andre. Det finnes også en mellomting, der vi kan la elevene ha disse drømmene, men at vi også hjelper de til å tenke i andre baner.

Hvordan motivere en elev som hater skolen

• Hva sier dere til en elev som gjør det virkelig dårlig på skolen, når du som lærer ser at det kommer til å gå virkelig galt om eleven ikke prioriterer skolearbeidet?
• Den beste intensjon er ikke alltid den beste mot motivasjon. Snakk med eleven. Finn ut sammen med eleven hva som kan gjøres annerledes, og hvordan han/hun skal få tilbake motivasjonen igjen.
• Dyslektikerens drømmeskole er en skole med svømming og tango.
• Ny metode kan skape ny tro.

 

Hvordan bør det gjøres?

Espen hadde en lærerinne som fortalte han: ” Du ligger 4-5 år bak de andre elevene. Du kommer ikke til å klare deg hvis du ikke skjerper deg.”

Da svarte han: ” Du er feit. Jeg vet du ikke har en mann. Hvis ikke du slanker deg, kommer du aldri til å få barn eller mann.”

Dette er ikke riktig fra hverken Espen eller lærer, men i hovedsak er det lærer som går fram feil her. Man må, som lærer, heller sette seg ned og snakke med eleven. Da kan lærer hjelpe eleven med å legge planer for hvordan man kan komme tilbake på ”rett kjøl”.

Hva gjør man som lærer hvis en elev er i ferd med å miste troen?

Det som er viktig da, er at vi retter fokuset på det positive. Læreren må gi eleven motivasjon ved å peke på det han kan. Vi har alle forskjellige forutsetninger, og vi lærer alle på våre egne måter. Vi som lærere kan hjelpe elevene, ved å bruke gode og riktige metoder. Dette vil kompensere for lesevansker.

Det drar seg mot slutten, og Espen Schønfeldt runder av med å fortelle litt om hva effektiv læring dreier seg om.

• All effektiv læring bygger på noe en kan fra før
• Ca 20 % av det som står i en lærebok er viktig. Mangler man oversikten blir det vanskelig å vite hva en skal se etter.

 Espen fortalte oss om en historie fra da han skulle på ferie til Roma:

“Espen gikk på biblioteket for å finne ut noe om Roma. Han søkte på bøker, og fant ut det var over 400 bøker om Roma. Da droppet han å sette seg inn i det. 

Da han var i Roma, sa den ene turlederen at Espen skulle ha ansvar for en temareise for andre turister. Da ble Espen nervøs. Han kunne jo ikke noe om Roma/Italia.

”Hvordan skal jeg få oversikt over et emne jeg ikke kan noe om?”

Han stilte seg selv mange spørsmål om Roma, som han skrev ned. Disse spørsmålene svarte han på, og derfor fikk han litt innsikt over fakta rundt Roma. Spørsmålene kunne være om alt fra mat til toaletter. I løpet av en time/halvannen hadde han disponert en hel side med stoff han kunne fortelle om.”

Husk at det å spørre er og tenke!

Espen takker for seg, og Magnus Nohr tar over etter en pause. Magnus er ansatt ved Helpdesk på Høgskolen i Østfold, og han er selv dyslektiker. Magnus forteller at han har erfaring fra det og selv være dyslektiker, og at han har to døtre med dysleksi.

Magnus skal i dag fortelle oss litt om ulike dataprogrammer som er til god hjelp for dyslektikere. Han starter opp med å fortelle kort om hva han mener er viktig for at en dyslektiker skal lykkes på skolen. Det han nevner, som er det viktigste, er organisering. Hvis en dyslektiker får vite hva han skal gjøre, når han skal gjøre det og hvordan han skal gjøre det, er dette til stor hjelp. Med tydelig organisering av undervisningen, vil det bli lettere for de elevene som sliter, å henge med. Det trenger ikke bli presentert så tydelig for hele elevmassen, men bare det at de som sliter får det klarere for seg, er til stor hjelp.

Videre forteller Magnus om ulike hjelpeprogrammer i Microsoft Word. Det er to programmer han fremhever, og det er Lingdys og Cd-ord. Lingdys er et program som fungerer nesten som autokorrekturen i Word, der det kommer opp ordforslag når man skriver feil. Det som er fint med Lingdys er at man også kan få opp informasjon som beskriver ordet bedre. Det er til stor hjelp, hvis man for eksempel er usikker på om man skal skrive gjikk, eller gikk(å gå).

Cd-ord, er et program som leser opp alt det du skriver. Dyslektikere får stor hjelp via auditiv læringsstil. Hvis de får høre det de selv skriver, så klarer de å høre at det eventuelt er feil. De lytter mye bedre enn det de leser.

Et nytt hjelpemiddel er C-penn 20. Det fungerer som en liten håndholdt skanner, som skanner inn teksten, slik at man kan få den opplest på datamaskinen. Pennen ligner på en markeringspenn, men på tuppen er det en liten skanner som man da stryker over teksten. Dette er et meget godt hjelpemiddel for dyslektikere!

—————————————————————————————————

Ting jeg vil trekke fram fra denne forelesningen er de ulike verktøyene som Magnus viste oss. Det kan være svært nyttig for oss, når vi kommer ut i lærerhverdagen. Hvis vi møter elever med dysleksi, har vi nå forutsetninger for å kunne hjelpe disse barna på best mulig måte. Annet som jeg vil trekke frem som positivt, og som jeg likte godt, var de mange historiene til Espen Schønfeldt. Historiene satt alt det teoretiske i et praktisk perspektiv, og det var til god hjelp. Da fikk vi et inntrykk av hvordan dyslektikere opplever ting i virkeligheten.

En ny lærerik dag er over!

18.02.09. Tema: Tilpasset Opplæring

Stortingsmelding 31(2007-2008)

- Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet og på en måte som er håndterlig for skole og lærere.

-  … må legges opp slik at elevene kan dra nytte av at læring skjer i et sosialt arbeidsfellesskap der medelevene er ressurser i læringsarbeidet.

Høgskolelektor Roald Jensen starter dagen med å holde et foredrag om tilpasset opplæring. Han har stor erfaring med å jobbe ute i skolen, og han har erfaring fra å ha studenter og lærere i praksis. Roald forteller at han vil refere til egen forskning og ulike styringsdokumenter under forelesningen. Han refererer til styringsdokumenter som opplæringslova og læreplanen.

Roald Jensen starter med å fortelle om hva forståelse for TPO er. Han forteller om den mest vanlige formen for forståelse, nemlig individualistisk forståelse. Dette er den ideelle formen for tilpasset opplæring, men den krever enormt med ressurser, og er vanskelig å gjennomføre. En smal individualistisk forståelse derimot, er gjennomførbar og den mest vanlige forståelsen i Norge.

 Kvaliteter i skolens virksomhet er andre forståelser rundt emnet. Dette er en overordnet forståelse, som ser skolen og lærerne utenfra.  Det vi sliter med i norsk skole, er at det veldig ujevnt. Det blir utøvd forskjellige praksiser fra klasserom til klasserom. Noe av utfordringen til skolen i dag er at man skal få ting til å være mer likt. Kunnskapsløftet er alt for dårlig, satt i system.

Det som er positivt med denne “ujevnheten” er at man kan bruke de forskjellige praksisene som blir brukt til å kvalitetsutvikle skolen. Man må finne den praksisen som fungerer godt, og spre den videre til andre skoler. Det kan altså være fint at skoler har forskjellige praksiser rundt de ulike metodene, fordi da får man flere muligheter til å se hva som fungerer.

Videre forteller Jensen om at lærerne ofte har for lite repertoar når de er i klasserommet. Det blir ofte brukt de “vanlig praksisene”, som å stå ved tavlen, la elever arbeide individuelt med det man gjennomgår, og deretter gå videre. Dette er noe som ikke er uvanlig når lærere underviser i dag, og det er det vi vil bort fra. Vi vil bort fra “tradisjonell” undervisning og over på tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er undervisning som foregår litt på elevens premisser, og det er en type opplæring som skal øke læringsutbyttet dems.

Bestemte arbeidsmetoder/arbeidsmåter spiller en stor rolle i tilpasset opplæring. Det kan være for eksempel:

• Aldersblanding
• Gruppearbeid
• Læringsstiler

Hvis du, som lærer starter ved en ny skole, vil du ofte høre dette: “Her jobber vi med denne metoden, og det ser ut til å fungere godt!” En skole har ofte lett for å låse seg til én type undervisning som de da selvfølgelig har stor tro på. Men man skal huske på at det ofte ikke er metoden i seg selv som ligger bak resultatene. Det er flere ting som ligger bak. Hvordan legger man opp timen? Hvordan lar man elevene arbeide? Hvordan utøver du din rolle som lærer?

Kan TPO også sees på som en omskriving av spesialundervisningen? “Ja”, sier Roald Jensen. Noen tror at TPO bare er en annen måte å drive spesialundervisning på, men det er det altså ikke. Det vil alltid være elever som ikke vil klare å følge den normale undervisningen, og derfor vil de elevene trenge en egen spesifisert undervisning, som er på deres nivå. Dette er på en måte spesialundervisning, men som Roald sier; “Spesialundervisning blir beskrevet som et element i tilpasset opplæring”.

Hvordan skal man på best mulig måte ha tilpasset opplæring i undervisningen? Er det måter man kan tilnærme seg TPO på? Det ramses opp en del punkter rundt dette:

• Individuelle utviklingsplaner
• Arbeidsplaner (Er å finne på alle skoler)
• Intensive kurs
• Læringsstiler
• Temabasert undervisning
• Mestringsgrupper(Mange skoler bruker dette også)
• Aldersblanding
• Varierte arbeidsmåter
• Mappemetodikk/vurdering

De to punktene jeg har skrevet litt ekstra på i listen over(i parantes), er de to på listen som blir mest brukt i norsk skole idag. Hvis disse blir gjort på riktig måte,  er dette gode måter å tilnærme seg tilpasset opplæring på.

Hva er egentlig tilpasset opplæring?

En skole som fremmer læring gjennom å legge til rette for og bidra til, at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap.

Det handler om å fremme læring for alle elever! Ikke bare en gruppe svake elever, men også de sterke.

Tanken om tilpasset opplæring er forskjellig fra skole til skole! Vi mennesker er forskjellige, og har forskjellig syn på alt.

Etter pausen gikk vi over på hva læring er, og hva som definerer læring. Læring er tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det er forståelse av når og hvor dette brukes, slik at individet får sosial aksept og tilhørighet, og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger. Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst, og ikke primært gjennom individuelle prosesser.

Hvorfor Roald Jensen trakk inn læring i forelesningen, er fordi vi må ha god peiling på hva læring er, før vi kan lære bort. Man har definitvt større forutsetninger for å lykkes med TPO, hvis man har et godt overblikk over hva læring er.

Tilpasset opplæring har også mye med vurdering å gjøre. Hvordan skal man vurdere et elevarbeid? På hvilke premisser skal man sette karakterer? Når det kommer til vurdering og hva som er viktig her, så forteller Roald at det er viktig å inkludere elevene i evalueringsarbeidet. Det viser seg at det ikke holder for å elevene å vite kriteriene for vurdering, men at de også bør få være med å utforme/diskutere dem. Dette er viktig både for elevens motivasjon, og for deres aksept rundt vurderinger.

Roald Jensen fortsetter med å fortelle om at det er veldig viktig å inkludere elevene i planene man har. Det trenger ikke være langtidsplaner, men for eksempel bare for den enkelte time. Gi elevene en felles innføring ved starten på timen. Da vil elevene få tilhørighet i fellesskapet og man får samlet oppmerksomheten. Man sikrer at alle elever forstår hva de skal gjøre, slik at man slipper individuell oppfølging underveis.

Det viktigste med tilpasset opplæring er det å kunne informere slik som dette. Det gjør at elever vil ha minimalt behov for individuell oppfølging resten av timen. Man må få inn den grunnleggende forståelsen for dette, for da fremmer man læringen. Elevene vet hva de skal gjøre til enhver tid, og læringen vil gå lettere.

Roald forteller at det er tre kriterier for tilpasset opplæring. De er:

1. Alle lærer gjennom læringsaktivitene som lærer tilrettelegger.
2. Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner.
3. Mangfoldet i skolens fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle.

Da var vi kommet til dagens ende, og forelesningen er over. Vi har fått masse god informasjon om tilpasset opplæring, læring og utfordringer rundt dette. Jeg likte spesielt gjennomgangen av de forskjellige illustrasjonene. Da fikk man en klar ide over hvilke elementer som følger med i tilpasset opplæring. Det er viktig!

Ellers får vi takke Roald Jensen for en interessant forelesning!

———————————————–

Jeg har utelatt å ta med illustrasjoner til denne teksten, da det gjorde at det ikke ble et pent oppsett tilslutt.

 

 

 

11.02.09. Tema : Mobbing

Som en innledning til temaet mobbing, fikk vi eksternt besøk denne dagen. Terje Forsberg som selv har opplevd å bli mobbet, skulle holde et foredrag, før Hans Petter skulle ta oss over i teorien.

Første delen av denne dagen var det da Terje Forsberg som sto for. Terje Forsberg har opplevd mobbing/mishandling slik få har opplevd før og etter han. Terje startet forelesningen med å fortelle en sterk historie om hvordan livet hans har vært, både under og etter mishandlingen. Her kommer en liten tekst som beskriver Terje’s liv og hvordan han har opplevd mobbingen:

Terje vokste opp i et ”hjem” der faren slo og mishandlet både kone og barn. Faren reiste mye, og besøkene hjemom dreide seg stort sett om å banke opp familien sin. Han slo både søsknene til Terje, Terje selv og moren. Det var alltid en viss frykt for at noe skulle gå skikkelig galt. Terje forteller:

”En gang da pappa banket oss, skrek han at han skulle drepe oss og sende oss til helvete. Vi ble så redde at vi ikke turte å åpne døren for noen. Da barnevernet dukket opp på døren, var vi så redde for at det var pappa. Barnevernet måtte klatre opp på taket, og ned en stige for å komme inn til oss. Kvinnen fra barnevernet måtte stå langt oppe på stigen og berolige oss, før hun fikk komme helt ned”.

Dette er bare en av mange grusomme historier livet til Terje er bygd på.

For meg, er det helt utrolig at han står der han står i dag. Det viser at Terje er en psykisk sterk person, når han kan fortelle oss om alt det han har opplevd.  Det er ikke viktig bare for han selv, som en del av terapien, men det er også utrolig viktig for andre barn som kanskje går igjennom det samme som det han gjorde. Barna kan se at det er lys i tunnelen, og vi som er rundt barn hver dag kan lettere fange opp tegn som indikerer på mishandling og lignende.

Terje forteller videre om ulike boforhold, og hvordan familien har overlevd på forskjellige steder i Norge.  Det verste stedet, som han syntes selv, var på Arnøya. Her bodde familien i et kaldt fjøs, med ingen isolasjon. Ryktene spredde seg fort rundt på øya, og da Terje begynte på skolen, ble han kalt for fjøsnissen. Han ble ekskludert fra venneflokken til de andre elevene, og han ble hele tiden mobbet. Siden skoleveien var så lang for Terje, fikk han bo på internatet på skolen. Han delte rom med tre andre gutter. De fant fort ut at Terje var annerledes enn dem selv, og begynte å mobbe ham etter den første dagen. Guttene mobbet han på grunn av underbuksene.

Terje har vært innom 6 skoler, og han har som sagt bodd på mange forskjellige steder i Norge. Etter noen år, da Terje hadde blitt eldre fikk han mulighet til å bli med en båt ut på havet. Her skulle han jobbe på lik linje med de andre mennene ombord. Det var på båten at Terje for første gang fikk spist ordentlig. Han var ikke vant til å spise hvor mye han orket, og derfor tok han med seg mat inn i lugaren og gjemte det i skuffen sin. Han fortalte at han bare satt og så på maten i ren beundring.

Etter mange år med mishandling og mobbing flyttet familien til Østfold. Det var her det skjedde, hendelsen som endret Terjes liv. Han gikk igjennom skogen på kveldstid, på vei til en gård som solgte hjemmebrent. Plutselig senket deg seg en merkelig ro over hele skogen, og han hørte Jesus snakke til ham. Da han gikk ut av skogen, var det som om alt det vonde ble lagt til fortiden, og han så fremover. Terje fikk seg jobb på et bruk. Han fortalte til sjefen på dette bruket at han var tilbakestående, men at han kunne gjøre enkle oppgaver. Det fikk han lov til!

Som voksen mann, med familie og barn, bestemte Terje seg for å vinne tilbake den barndommen han ble fratatt. Han startet på gymnas, lærte seg å lese og skrive, og fikk godkjent skolegangen sin. I dag jobber han som vikarlærer rundt på skoler. Han holder også en del foredrag rundt om i landet, om hvordan livet hans har vært. Som lærer står han ansikt til ansikt med det han syntes var grusomt for mange år siden; klasserommet. Dette er terapi for Terje, og hjelp til de elevene som har det vanskelig. Ingen klarer å oppfatte mishandling lettere, enn det Terje kan.

Han forteller at det å tilgi var å ta et skritt videre. Det er en flott vei å gå, istedenfor hevn. Det er veldig enkelt å tenke hevn med en gang noen er slemme mot deg, men hvis man klarer å tilgi vil det virke mye bedre på en selv.

Vi takker for Terje’s gripende fortelling, og Hans Petter tar oss med inn på det teoretiske rundt mobbing.

Mobbing i skolen: ”Et betydelig problem i norsk grunnskole.”

Vi starter opp igjen med å snakke og diskutere litt om faren ved å legge ut bilder av seg selv og andre på nett. Bruken av internett for å mobbe andre, er en ny trend. Folk er ikke veldig kjent med denne mobbeformen enda, og man står foran en del utfordringer vedrørende dette. Underveis i forelesningen ble vi tipset om en artikkel i Fredrikstad Blad som beskriver nettopp dette. Artikkelen handlet om at lærerhøgskolen skulle ha mer fokus på internett som en mobberessurs, og at lærerstudentene da skulle få seg en opplæring i for eksempel, MSN. Mye av dagens mobbing foregår på ulike chatteprogram og det at lærerne kan få en opplæring i bruken av dette, kan kanskje forhindre mobbing i fremtiden.

Mobbing skjer ofte på nettet. På msn, gjennom bilder, facebook, nettby etc.

Videre snakkes det om en elevundersøkelse om mobbing, gjennomført i 2008. I 2007 forteller 23.2 % at de ble mobbet. I 2008 har dette tallet økt med 0,8 %. Andelen som blir mobbet alvorlig har økt fra 4,5 prosent i 2005 til 5,4 % i 2008. Andelen som opplever mobbing er større på barneskolen enn på høyere trinn.

Her kommer litt teori om hva som definerer mobbing og onde handlinger:

Dan Olweus:

  ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjenatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere personer”.

Negative handlinger:

”… når noen med hensikt påfører eller prøver å påføre en annen person skade eller ubehag. Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere personer sammen.”

Vi har forskjellige typer negative handlinger, det er verbale og fysiske handlinger og kroppsspråk. Verbale handlinger er ordbruk mot en annen person. Fysiske handlinger kan være slag og spark, mens kroppsspråk er grimaser og lignende. 

-          Direkte mobbing – åpne angrep på offeret

-          Indirekte mobbing – sosial isolering og utestenging av gruppen

-          Særpreg – Mobbing utføres av en bestemt person eller gruppe. Det er ofte folk man kjenner.

-          Avgrensing mot – Tilsvarende handlinger av mer tilfeldig art, og som ikke er en del av et mønster.

Hvorfor blir folk med på mobbing?

1.       Sosial ”smitte” – tar etter positive modeller

2.       Svekket indre ”sperre” – mobbemodellen ”belønnes” med økt popularitet, og da blir det ”tillatt” for andre også.

Nr 1 og 2, henger litt sammen. Med flertall blir det på en måte ”lovlig”.

3.       Redusert følelse av individuelt ansvar når mange deltar – også mindre skyldfølelse da.

4.       Endret syn på mobbeofferet – legitimering. Offeret oppfattes som mer og mer ”verdiøs”. 

Det fortelles om en kollega som det ble tatt en ”practical joke” på, og plutselig brast han ut i gråt. Da skjønner man at det ikke alltid er like enkelt å vite hvor grensen går. Er det erting? Er det mobbing? Hvor mye tåler en annen person?

Det er mange spørsmål man må tenke på rundt dette temaet. Det er ikke bare vanskelig å oppdage mobbing. Det er også vanskelig å gjøre noe med det. Ikke bare mot de som mobber, men også for den som blir mobbet. Hvordan skal man lege sårene? Hvordan skal man ta seg av personen?

Vi lar spørsmålene henge litt i luften… 

Avslutningsvis i forelesningen fortelles det også om en elevundersøkelse. Hvor av det kommer fram at noen prosent elever sier de har blitt mobbet av lærere.  Det er jo et tankekors for oss som skal bli lærere. Hva blir godtatt av elevene? Hva ser elevene på som mobbing? Kan man tulle med en spesifikk elev? Hva oppleves som mobbing?

Mobbing er et stort problem i norsk skole i dag. Det må bekjempes.

Hvor skal vi starte?

—————————————

Helt tilslutt skal vi fortelle om hva vi likte spesielt med denne forelesningen, og det må jeg si var Terje Forsberg’s historie. Man fikk et helt annet perspektiv på mobbing enn hva man kanskje er vant til. Dette førte igjen til at jeg tenkte ekstra godt over det teoretiske vi ble presentert for senere. Noe jeg husker spesielt fra Terje var:

- Hvis du skal hjelpe noen, vær deg selv uansett!

- Gi barna oppmerksomhet, istedenfor at de søker oppmerksomhet selv(det kan ofte resultere i negativ oppmerksomhet)

Ellers, må jeg si at dette var en svært lærerik dag, som jeg tror alle fikk mye ut av!