Denne dagen hadde vi følgende punkter på agendaen:
- Innlemmingsstrategier
- Foreldresamarbeid
- Mangfold som ressurs
Jeg skal i dette innlegget fortelle om hva som menes med disse tre punktene. Men til å begynne med skriver jeg en liten historie som Kari også startet dagen med.
Det var en 17 år gammel gutt, ved navn Mohammed, som kom til Norge som asylsøker. Faren til Mohammed var borte og moren var hjemme der de kom fra. Han var kommet til Norge sammen med andre familiemedlemmer. Han savnet moren sin. To år levde Mohammed i Norge før moren, to brødre og en søster kom etter. Da moren kom til Norge fungerte han som tolk, lærer og guide for henne. Hun kunne ingenting om det nye landet, så han måtte hjelpe henne til å forstå. Både språket og kulturen.
Mohammed var mye sammen med brødrene sine og måten de skulle klare seg best mulig på var å være ”tøffe”. Ved å være tøffe taklet de frykten og redselen for det nye landet. Skolegangen gikk ikke veldig bra for Mohammed og han orket ikke tanken på videregående. Han følte seg etter hvert veldig utenfor i samfunnet vårt.
Dette var en fin historie som jeg mener gir oss et annet perspektiv på integrering. Det er viktig å belyse et emne som dette fra andre sider enn vår egen, for det kan hjelpe på forståelsen av minoritetenes problemer.
Nå går jeg over til punktene øverst i innlegget. Hva er det som ligger i begrepet innlemmingsstrategier? En strategi er en plan for hvordan man har tenkt til å utføre noe og en innlemmingsstrategi er da en plan for hvordan man på best mulig måte skal få innlemmet mennesker i samfunnet. For oss lærere er det svært viktig å tenke på hvordan man innlemmer en klasse. Hvordan skal elevene bli kjent med hverandre og hvordan skal man skape et godt klassemiljø?
Det jeg mener er mest vesentlig i slike situasjoner er at man sidestiller religion og setter samspillet og vennskapet i fokus. På en slik måte vil minoritetselever lettere bli integrert i klassen og miljøet rundt. Det som også er viktig er at vi ikke bare tenker på minorietetene som noe vi kan forandre på, men at vi også har fokus på majoriteten. Er det noe ved majoriteten vi kan forandre på? Hvordan skal vi best mulig møte hverandres interesser? Svaret er ikke at minoritetene må følge VÅRE regler, men at vi også må ta hensyn til dem. Vi må prøve å skape en dialog som baserer seg på gjensidig respekt, der alle kan komme med sine meninger. Slik vil vi få resultater mener jeg.
Foreldresamarbeid er viktig for oss lærere, foreldrene og elever. Ved å skape et samarbeid med foreldrene vil elevene helt klart få best forutsetninger for læring. Men hvordan skal man skape et godt foreledresamarbeid? Er det noen spesielle hensyn man må ta? Berlinger har kommet med en teori som beskriver mange av de problemene lærerne opplever idag. Teorien er delt opp i tre deler av samarbeid:
-
Mangelteori (De ansatte er frustrete over foreldrenes mangler)
-
Kontekstteori (De ansatte ser på foreldrene som en ressurs. Kanskje foreldrene kan kjøre? Lage kaker etc.)
-
Samspillsteori (Reelt samarbeid. Foreldre lærer av lærer og vica verza. Dette er best for barnet)
Den siste teorien er den som er den beste for barnet og som skaper gode læringsforutsetninger. Foreldrene hører på læreren og læreren hører på foreldrene. Man lærer å kjenne hverandre og ut fra det vil man kunne gi barnet gode muligheter for læring.
Det siste punktet for dagen med å se mangfoldet som ressurs er også meget viktig! Istedet for å se på mangfoldet som et problem, kan man som lærer bruke mangfoldet i ulike settinger i skolen. Man kan lære om hverandre religion og kultur.
Vi som lærere kan gjøre mange forskjellige grep for å fremme aksepten og minske fremmedfølelsen blant elevene. Vi kan for eksempel innrede klasserommet med forskjellige ting fra ulike religioner og kulturer. Elevene vil få en følelse av at omgivelsene rundt forstår deres bakgrunn og dermed vil de trives!
Gjennom dette, lærer elevene seg å være tolerante overfor hverandre uavhengig av religion og det at de vil vokse opp med et fokus på fellesskap vil gjøre godt for samfunnet vårt i fremtiden. Hver dag møter vi utfordringer som dreier seg om minoriteter. Det at elevene får en dypere forståelse både for majoriteten i landet og minoritetene, kan bidra til at vi i fremtiden vil få se løsninger og ikke problemer.
—————————————————————————–
Det jeg likte spesielt idag var innledningen til Kari, der hun fortalte om Mohammed som kom til Norge som asylsøker. Det var en interessant historie som gav meg mer lyst til å lære om temaet. Jeg tenkte med en gang på hva som kunne vært gjort for å hjelpe Mohammed og familien hans. Med denne historien i bakhodet fikk jeg godt utbytte av undervisningen idag.
Filmen som ble vist var også til stor inspirasjon. Dette var riktignok en “mønsterfamilie”, men alikevel, det var spennende å se hvordan enkelte minoritetsfamilier har det hjemme. En slik dag gjør at fordommene eller skepsisen blir undergravd og et nytt syn på minoriteter blir dannet. Ihvertfall for min del.
Se løsninger istedet for problemer, da kommer man mye lenger!
